bild
Arkiv

Den norske kirke i Stockholm


Grunddata

ReferenskodSE/SSA/4218
Länk till postenhttps://sok.riksarkivet.se/arkiv/hc2zNkJynD7cFwoiuXWyFU
Omfång
2,3 Hyllmeter 
ArkivinstitutionStockholms stadsarkiv (depå: Liljeholmskajen)
Arkivbildare/upphov
Den norske kirke i Stockholm. Norska kyrkan i Stoc, 1958 – (Arkivbildare)
Kategori: Övriga

Innehåll och historik

Innehåll
Den Norske Kirke i Stockholm/Kronprinsesse Märthas Kirke/Sjømannskirken i Stockholm

Den Norske Kirke i Stockholm er en svensk ideell organisasjon, som i følge formålsparagrafen i vedtektene (senest revidert 25. april 1999) «skal bidra til å opprettholde en norsk prestetjeneste og et norsk menighetsarbeid i Kronprinsesse Märthas kirke, på Den norske kirkes bekjennelse». Kronprinsesse Märthas Kirke er navnet på kirkebygget, som eies av Stiftelsen Kronprinsesse Märthas Kirke, med sete i Bergen. Sjømannskirken i Stockholm er del av navnet fordi virksomheten drives i tett samarbeid med Sjømannskirken (tidligere Sjømannsmisjonen – Norsk kirke i utlandet), som fra 1994 har ansvar for alle norske utenlandskirker. Sjømannskirken er en selvstendig organisasjon som samler nordmenn i utlandet til kirkelig, sosial og kulturell virksomhet, og samarbeider med norsk utenrikstjeneste om beredskap og krisehåndtering. Teologisk står Sjømannskirken, og dermed også Den Norske Kirke i Stockholm, under tilsyn av biskopen i Bjørgvin (Bergen). Gudstjenester og kirkelige handlinger følger Den norske kirkes gudstjenesteordning.

Kimen til kirkevirksomheten i Stockholm er de norske gudstjenester som ble holdt ved tilreisende sjømannsprest fra Göteborg fra 1953 og fremover. Menigheten ble formelt organisert i 1958, først under navnet «Den norske menighetskrets i Stockholm». Samme år ble den første lokale prest ansatt i halvtidsstilling; stillingen ble utøket til heltid i 1961. I 1965 ble navnet endret til «Norsk Kirke i Stockholm – Norska Församlingen», motivert av at ordet «menighetskrets» kunne skape forvirring i svenskspråklige sammenhenger. I menighetsmøte 28. april 1985 ble navnet på ny endret, nå til Den Norske Kirke i Stockholm - Norska Församlingen.

Opp gjennom 1960- og 70-årene ble det arbeidet med menighetsbygging og forberedelser for reising av kirken, som ble innviet 19. desember 1976. 1958-1993 fungerte menigheten primært som kolonikirke for fastboende nordmenn og sto under tilsyn av Oslo biskop. Deretter har driften fått ett videre fokus på både fastboende og tilreisende og identiteten som del av Sjømannskirken globalt har blitt forsterket. Etter at Sjømannskirken i 2011 avviklet sin virksomhet i Göteborg har sjømannspresten i Stockholm ansvar også for gudstjenester og kirkelige handlinger i Norges Hus, tidligere Sjømannskirken, i Göteborg.

Arkivet omfatter materiale fra 1953 til 2015: protokoll og andre dokumenter som beskriver organisasjon og organisasjonsforandringer, menighetsbygging, forberedelser for kirkereisingen, inkludert en omfattende innsamlingsvirksomhet i både Sverige og Norge, byggeperioden og senere vedlikehold av kirkebygget, og sist, men ikke minst, virksomhet av kirkelig, kulturelt og sosialt slag. Dokumentasjon av en viktig del av prestenes arbeidsoppgaver mangler: sjelesorg, fengsels- og sykebesøk, rådgivning og bistand til enkeltmennesker og familier. At oppgaver som disse har vært viktige kommer frem av rapporter og beskrivelser i korrespondanse som har kunnet arkiveres, liksom i noen grad av årsstatistikk. Kirkebokføring (dokumentasjon av kirkelige handlinger) fra 1958 og fremover følger norsk forvaltning og oppbevares på kirken.

Samlingen besto før den ble ordnet av dokumenter etterlatt av stab/ansatte eller overlevert til kirken av ledere av menighetsråd eller utvalg under menighetsrådet. Spesielt omfangsrike var samlingene til Gunnar Dahl, Reidar Sølvberg (hvis «usorterte arkiv» om 24 kolli ble funnet på kirkeloftet ved opprydding) og Håkon-Stein Korshavn, som leverte sitt arkiv om ca. 50 permer til kirken via daværende leder av menighetsrådet Siv Nordrum i februar 2021. Mange dokumenter fantes i flere eksemplarer. Etter instruks fra Stadsarkivet ble samlingen ryddet og samordnet til en enhet. Når det ikke har vært mulig å lokalisere original av et dokument har kopi av god kvalitet hatt første prioritet. Protokoll fantes ikke alltid i original, og de er ikke alltid signert. De fleste serier har luker. Hvis dekningen er særlig sporadisk, er det markert i fortegningsplanen.

Ordningen følger det svenske arkivskjemaet med noen unntak som kommer frem av fortegningsplanen. Seriene F 1, 2 og 3 rommer dokumenter fra oppstart- og konsolideringstiden; her kan det være en del overlappinger, siden ulike prosesser ble drevet parallelt og grep inn i hverandre.

Stiftelsen Kronprinsesse Märthas Kirke er representert i arkivet ved statutter, protokoll fra styremøter og dokumenter i forbindelse med innsamling til kirkereisingen. Prinsesse Märtha Louises Kulturfond, som ble opprettet 1998 med formål å støtte kulturarrangementer i kirken, er representert ved statutter, enkelte protokoll fra styremøter, korrespondanse og spor av virksomhet.

Dokumentene ble gjennomgått og ordnet høsten 2021 – våren 2023 av Barbro Blehr med bistand av Leif Syrstad, begge frivilligmedarbeidere ved kirken.

Arkivet överlämnades till Stadsarkivet den 27 juni 2023. Arkivet är överlämnat som deposition. Arkivet är fritt åtkomligt för forskning.

Stiftelsen Kronprinsesse Märthas kirke; Prinsesse Märtha Louises Kulturfond
Allmän anmärkningKronprinsesse Märthas kirke; Norska kyrkan i Stockholm; Sjømannskirken i Stockholm; Norsk kirke i Stockholm; Norska församlingen. Kyrkobokföringen ingår inte i arkivet.

Kontroll

Skapad2023-06-28 10:25:50
Senast ändrad2023-12-13 16:14:38

Nyheter

den 26 maj 2025
Nya arkiv öppnas för fler med hjälp av AI
Många har testat vår nya möjlighet att leta bland ...


den 23 april 2025
Nya sökbara namn i folkräkningsdatabasen
Folkräkningsdatabasen för år 1930 har uppdaterats ...


Tidigare nyheter