bild
Arkiv

Den norske kirke i Stockholm


Den Norske Kirke i Stockholm/Kronprinsesse Märthas Kirke/Sjømannskirken i Stockholm

Den Norske Kirke i Stockholm er en svensk ideell organisasjon, som i følge formålsparagrafen i vedtektene (senest revidert 25. april 1999) «skal bidra til å opprettholde en norsk prestetjeneste og et norsk menighetsarbeid i Kronprinsesse Märthas kirke, på Den norske kirkes bekjennelse». Kronprinsesse Märthas Kirke er navnet på kirkebygget, som eies av Stiftelsen Kronprinsesse Märthas Kirke, med sete i Bergen. Sjømannskirken i Stockholm er del av navnet fordi virksomheten drives i tett samarbeid med Sjømannskirken (tidligere Sjømannsmisjonen – Norsk kirke i utlandet), som fra 1994 har ansvar for alle norske utenlandskirker. Sjømannskirken er en selvstendig organisasjon som samler nordmenn i utlandet til kirkelig, sosial og kulturell virksomhet, og samarbeider med norsk utenrikstjeneste om beredskap og krisehåndtering. Teologisk står Sjømannskirken, og dermed også Den Norske Kirke i Stockholm, under tilsyn av biskopen i Bjørgvin (Bergen). Gudstjenester og kirkelige handlinger følger Den norske kirkes gudstjenesteordning.

Kimen til kirkevirksomheten i Stockholm er de norske gudstjenester som ble holdt ved tilreisende sjømannsprest fra Göteborg fra 1953 og fremover. Menigheten ble formelt organisert i 1958, først under navnet «Den norske menighetskrets i Stockholm». Samme år ble den første lokale prest ansatt i halvtidsstilling; stillingen ble utøket til heltid i 1961. I 1965 ble navnet endret til «Norsk Kirke i Stockholm – Norska Församlingen», motivert av at ordet «menighetskrets» kunne skape forvirring i svenskspråklige sammenhenger. I menighetsmøte 28. april 1985 ble navnet på ny endret, nå til Den Norske Kirke i Stockholm - Norska Församlingen.

Opp gjennom 1960- og 70-årene ble det arbeidet med menighetsbygging og forberedelser for reising av kirken, som ble innviet 19. desember 1976. 1958-1993 fungerte menigheten primært som kolonikirke for fastboende nordmenn og sto under tilsyn av Oslo biskop. Deretter har driften fått ett videre fokus på både fastboende og tilreisende og identiteten som del av Sjømannskirken globalt har blitt forsterket. Etter at Sjømannskirken i 2011 avviklet sin virksomhet i Göteborg har sjømannspresten i Stockholm ansvar også for gudstjenester og kirkelige handlinger i Norges Hus, tidligere Sjømannskirken, i Göteborg.

Arkivet omfatter materiale fra 1953 til 2015: protokoll og andre dokumenter som beskriver organisasjon og organisasjonsforandringer, menighetsbygging, forberedelser for kirkereisingen, inkludert en omfattende innsamlingsvirksomhet i både Sverige og Norge, byggeperioden og senere vedlikehold av kirkebygget, og sist, men ikke minst, virksomhet av kirkelig, kulturelt og sosialt slag. Dokumentasjon av en viktig del av prestenes arbeidsoppgaver mangler: sjelesorg, fengsels- og sykebesøk, rådgivning og bistand til enkeltmennesker og familier. At oppgaver som disse har vært viktige kommer frem av rapporter og beskrivelser i korrespondanse som har kunnet arkiveres, liksom i noen grad av årsstatistikk. Kirkebokføring (dokumentasjon av kirkelige handlinger) fra 1958 og fremover følger norsk forvaltning og oppbevares på kirken.

Samlingen besto før den ble ordnet av dokumenter etterlatt av stab/ansatte eller overlevert til kirken av ledere av menighetsråd eller utvalg under menighetsrådet. Spesielt omfangsrike var samlingene til Gunnar Dahl, Reidar Sølvberg (hvis «usorterte arkiv» om 24 kolli ble funnet på kirkeloftet ved opprydding) og Håkon-Stein Korshavn, som leverte sitt arkiv om ca. 50 permer til kirken via daværende leder av menighetsrådet Siv Nordrum i februar 2021. Mange dokumenter fantes i flere eksemplarer. Etter instruks fra Stadsarkivet ble samlingen ryddet og samordnet til en enhet. Når det ikke har vært mulig å lokalisere original av et dokument har kopi av god kvalitet hatt første prioritet. Protokoll fantes ikke alltid i original, og de er ikke alltid signert. De fleste serier har luker. Hvis dekningen er særlig sporadisk, er det markert i fortegningsplanen.

Ordningen følger det svenske arkivskjemaet med noen unntak som kommer frem av fortegningsplanen. Seriene F 1, 2 og 3 rommer dokumenter fra oppstart- og konsolideringstiden; her kan det være en del overlappinger, siden ulike prosesser ble drevet parallelt og grep inn i hverandre.

Stiftelsen Kronprinsesse Märthas Kirke er representert i arkivet ved statutter, protokoll fra styremøter og dokumenter i forbindelse med innsamling til kirkereisingen. Prinsesse Märtha Louises Kulturfond, som ble opprettet 1998 med formål å støtte kulturarrangementer i kirken, er representert ved statutter, enkelte protokoll fra styremøter, korrespondanse og spor av virksomhet.

Dokumentene ble gjennomgått og ordnet høsten 2021 – våren 2023 av Barbro Blehr med bistand av Leif Syrstad, begge frivilligmedarbeidere ved kirken.

Arkivet överlämnades till Stadsarkivet den 27 juni 2023. Arkivet är överlämnat som deposition. Arkivet är fritt åtkomligt för forskning.

 Serier (21 st)

ReferenskodTitelAnmärkning 
APROTOKOLL 
A 1Protokoll årsmöten/församlingsmötenDokumenter fra menighetens årsmøter, møter for valg av menighetsråd og evt. ekstraordinære menighetsmøter. Inkluderer årsberetninger, årsregnskap og kirkelig årsstatistikk. Ikke alltid komplett.

Protokoll og sakspapirer fra møtene (årsrapporter fra menighetsråd, utvalg og prest, økonomisk årsrapport, revisjonsberetning og statistikk). Kronologisk sortert.

Samlingen er ikke komplett, men noe er bevart fra hvert år. Dokumenter som mangler kan være trykket i nyhetsbrevet Informasjon, serie B3. Siden årsberetninger (for virksomhet henholdsvis økonomi) er lagt som møtesvedlegg her har arkivet ikke serie B2 og G. Enkelte sammenstillinger av kirkelig årsstatistikk er lagt i F5:8.
 
A 3Övriga protokoll, kommittéer och utskottDokumenter fra komitéer med spesielle/midlertidige oppdrag og fra menighetsrådets utvalg. Sammensetningen av utvalg har variert over tid, det samme gjelder utvalgenes navn og mandat. Alle utvalg har ikke ført protokoll i hele perioden og de fleste protokollseriene har luker.

Protokoll, enkelte vedlegg og innkallinger. Kronologisk sortert i underavdelingene.
 
A 4Övriga protokoll; Styrelsen för Stiftelsen Kronprinsesse Märthas Kirke och styrelsen för Prinsessan Märtha Louises kulturfondStiftelsen, etablert 1974, er en egen organisasjon med ansvar for kirkebygget. Dens bakgrunn og tilkomst kan spores i serie F3, statutter er i B1. Prinsesse Märtha Louises kulturfond ble stiftet 1998. For statutter, se B1, for virksomhet knyttet til fondet, se F5.

Protokoll fra styremøter, ofte med innkallinger og (enkelte) vedlegg. Kronologisk sortert.
 
BUTGÅENDE HANDLINGAR 
B 1StadgarStatutter og grunndokumenter for organisasjoner av betydning for menigheten og virksomheten. 
B 2Församlingens nyhetsbrev/tidningInformasjon, innbundet, 1958-2016; de første 10 bindene er i A5-format, det 11. er i A4.

Harde omslag. Ømfintlig binding, risiko for løse ark.
 
B 4Församlingens övriga utgående handlingarEget trykk. Informasjonskort, brosjyrer, aksjebrev, etc. Kronologisk sortert, med usikkerhetsfaktoren at mye er udatert. Deler av stoffet kan også være bevart (som vedlegg) i A-seriene og i F1 og F3. 
DLIGGARE OCH REGISTER 
D 1Liggare och register, Inventarieförteckningar 
E 1KorrespondensKorrespondanse som ikke er lagt tematisk i F-seriene. Tematisk og kronologisk sortert. Hovedsakelig med fokus på økonomi.

Korrespondanse, søknader, beskjeder om vedtak.
 
FÄMNESORDNADE HANDLINGAR 
F 1OrganisationDokumenter om menighetens tidlige historie, konstituering og konsolidering. Brev, invitasjoner, program, rapporter etc. Kronologisk sortert i underavdelingene. 
F 2Personal/stabDokumenter om stillinger, stabssammensetning osv. Aktene om prestestillingen tidlig i perioden inkluderer en del korrespondanse om virksomhet og hverdag (kunne alternativt vært lagt i F5, men fungerer som bakteppe for argumentasjon om utøking og konsolidering; adressatene vitner om nettverk og forankring).

Korrespondanse, instrukser, avtaler etc. Sporadisk dekning, mest stoff fra tidlig i perioden.
 
F 3Kyrkobyggnaden, förberedelse och byggperiodDokumenter fra planlegging for, innsamling av midler til, og reising av kirken. Innsamlingsvirksomhet og korrespondanse om gaver strekker seg forbi 1976. Dokumenter fra grunnsteinnedleggelsen 1975 og innvielsen 1976 er lagt i serie F5.

Korrespondanse, rapporter, invitasjoner, tegninger. Kronologisk sortert i underavdelingene.
 
F 4Kyrkobyggnaden i driftDokument om vedlikehold og ombygging av kirken. Jfr. serie A3, protokoll fra bygningsutvalget. Urealiserte planer på utbygging i kjellerplan 2000-2001 er best dokumentert i utvalgsprotokollene.

Korrespondanse, rapporter, invitasjoner, tegninger, avtaler. Kronologisk sortert i underavdelingene.
 
F 5VerksamhetSpor av kirkelig, sosial og kulturell virksomhet. Sporadisk bevart i de fleste av underavdelingene. Sjelesorg, besøksvirksomhet og annen individuell oppfølging er representert kun gjennom overgripende rapporter og beskrivelser i varia-delen.

Program, korrespondanse, invitasjoner, rapporter.
 
JRitningarSerien förvaras i kart- och ritningsarkivet.

Tegninger (ritningar) i mindre format inngår i serie F 3.

Ritningarna är redovisade på det språk som står på ritningarna.
 
KFOTOGRAFIERFotografierna kvar på kyrkan. 
Ö 1Övrigt och blandatØvrige dokumenter. Gavebrev, korrespondanse, manuskripter etc. 

Nyheter

den 1 juli 2025
400 000 nya sidor i vårt AI-sök
I april lanserade vi helt nya möjligheter för anvä...


den 30 juni 2025
Nya poster i 1930 års folkräkningsdatabas
Nu har vi uppdaterat folkräkningsdatabasen för år ...


Tidigare nyheter